Tur naturreservatet 2

Turen fortsetter

(På grunn av tekniske årsaker har vi delt turen i naturreservatet på 2 sider)

På vår tur i reservatet har vi passert de 2 store edelgraner og har kommet til området med gjøksyre. Vi er nå kommet til det område i Nesøytjern naturreservat med flest rødlistete arter pkt. 12.

God tur videre.

På fotoet ser vi hvordan Tjernveien går gjennom de forskjellige vegetasjonsområder. Flyfoto Lasse Tur.

PUNKT 12

Fra takrør til kalkfuru.

Fra kanten av tjernet til toppen av Tjern-åsen, på de kalkrike områdene, finner vi alle de hundrevis av arter, hvorav over 60 rød-listet (utryddningstruet), som finnes i Nesøy-tjern naturreservatet.

Derfor er det viktig at vi holder oss på Tjernveien og ikke forstyrrer dyr og fugler som søker ly og får sin føde i denne rike naturen.

Takrørplantene langs Nesøytjernet er vakre å se på, men de brer seg på andre veksters bekostning og må derfor tynnes ut. Foto Kim Abel.

Takrør

Langs nordsiden av tjernet er det et smalt belte av takrør og dunkjevle. Innenfor et bredt belte med et mangfold av planter i fuktig skog som vi kaller sumpskog.

Foto: Øyvind Røsok. Rikmyr med ung furu og takrør

Rikmyr

Rikmyr med ung furu som det øverste sjiktet. Så et lag med busker av bjørk og grå-selje  over et sjikt med takrør, myrteig, gulldusk og myrhatt. Under det igjen, planter som myrfiol m.m. og så et bunnsjikt av flere slag moser.

Kommer orkideene tilbake?

Replanting og riktig skjøtsel av rikmyren kan bringe de vakre blomstene tilbake.

Foto: Oda Ester Andersson

Sumpskog blir urskog

I sumpskogen ser du gamle døde trær og trær som har veltet på rot. De skal ikke ryddes bort, men ligge og råtne. De skal gi liv til sopp, moser, karplanter, insekter, fugler og over 300 forskjellige biller

Kalkgranskog

På det kalkrike lågurt-området kjemper  edelgran og vanlig norsk gran om plassen.

Man ønsker at grana i den sjeldne kalk-granskogen skal få dominere og vokse til høye, kraftige og gamle trær. Som gammel og som død er grana viktige levesteder for en lang rekke arter av spesielt sopp og insekter.  

Den kalkrike lågurt granskogen er viktig for å bevare det biologiske mangfold.  Mange sopparter vokser her, flere av dem rødlistet.

Men Fylkesmannen har tillat en forsiktig sanking av bær og matsopp, som vokser ved siden av turstiene. Det anbefales å plukke kjente matsopper. På den måten risikerer man ikke å plukke rødlistede sopparter, som i verste fall kan føre til utryddelse av en truet soppbestand.

Foto Oda Ester Andersson

Kalklindeskog

I skråningen fra Tjernveien opp mot Tjernåsen hvor stien går, vokser den sjeldne kalklindeskogen. Det sjeldne artsmangfoldet av sopp, som er knyttet til denne skogen, ble ikke kjent før i 2011.

Foto HJM

og på toppen står de høye furuene

 På den tørre Tjernåsen trives kalkfuruskogen, selv i tørre somrer.

Som vi så på det geologiske snitt, er Tjernåsen en av de vest-øst-gående sammenfoldinger hvor fjellgrunnen står loddrett. Gjennom sprekker i fjellet sender furuene røtter helt ned til grunnvannet.

Du ser kalkfuruskogen når du følger stien på toppen av Tjernåsen.

Foto Oda Ester Andersson

PUNKT 13

På Tjernveien kjørte «Nesøy-fanden» med sin spiss-slede

August Hansson «Næsøyfanden», delte øya med sin bror «Kandidaten». I 1866 inngikk han samarbeid med Thomas Heftye og søn og startet isskjæring. 

Tjernveien var forbindelsen mellom Hoved-gården hvor August Hansson bodde, og tjernet og ishuset i Hestesund. Her dukket August Hansson opp med sin spisslede, som «Fanden sjøl», for å kontrollere at de mange arbeiderne jobbet, derfra kommer navnet, tror vi.

og den første bilen kjørte Tjernveien til Søndre Brygge

Nils Pettersen var kjørelærer og sitter her med en elev i sin Ford T-modell. Han bodde i «Brakka», det røde huset ved badestranden i Hestesund-veien.

Den gang gikk bilveien om Hovedgården, Tjernveien og videre til Søndre.

Kart over Nesøya ca. 1000 år siden, havet sto 5 m. høyere. Ill. HJM

PUNKT 14

Er det en vikinggravpå øya i Nesøytjernet?

 På øya mente en at det var rester etter en gammel grav fra jernalderen, fredet, men ikke utgravet.

Senere har fagfolk søkt etter graven uten å finne noe. Det ble brukt metallsøker og en fant en sluk og en bukseknapp av metall..

Havet sto den gang så høyt at vikingskip kunne seile gjennom en smal kanal inn på Hovedgårdsjordet som var en trygg havn. Her var det fersk vann og kort vei til en høvdinggård som lå godt beskyttet på høyden.

Om det var vikinger her vet vi ikke, men et gammelt sagn forteller at hver nyttårsaften rir 7 hodeløse ryttere på hvite hester over isen på Nesøytjernet og ned på Hovedgårdsjordet.   . 

Foto Honorata Gajda

PUNKT 15

Blekksprutlinden som liger i skråningen nord for Tjernveien, bærer sitt navn med rette. Som en blekksprut brer den sine armer ut over terrenget.

Det er også en flott blekksprutlind ved pkt. 7 i Tjernveien.

Flyfoto Lasse Tur

PUNKT 16

Her er porten til tusen års historie.

Nesøya Hovedgård ligger delvis i Nesøytjern naturreservat, men er definert som innmark. Det betyr at det er Blehrfamiliens private grunn  og vi trenger grunneiers tillatelse, som for all annen eiendom på Nesøya, for å ferdes her.

Midt på gårdstunet ligger Nesøyas eldste hus, den lave drengestuen fra 1782. På høyden øst for bygningene, ligger tuftene etter den gamle setegården.

Den første kjente eier er Guttorm Eiriksson (1280-1349) ridder, riksråd og sysselmann. Dette kan du kan lese mer om på nev.no Nesøyas historie.

Området rundt den store furua er ryddet og tilsådd med gress. Her vil hestene beite i 2018. Foto HJM.

Havnehagen er tilbake.

Tidligere var området rundt Hovedgården beitemark, høyden øst for gården ble kalt Havna. Da husdyrholdet sluttet, grodde området til og eierne har et stort arbeid med å holde det ryddet. Skjøtselplanen anbefaler å rydde området for ungskog og la store furutrær og edelløvtrær få vokse opp.

Reintrodusering av beitedyr vil være positivt for naturtypen.

Nå har en nabo i Skogstua, fått lov til å rydde området vest for Hovedgården og la hester beite her våren 2018. Da kan vi oppleve å få hilse på hestene.

Foto Oda Ester Andersson

Da vinsneglen kom til Nesøya.

Som liten pike var Bente Blehr sammen med sin mor på besøk i Sverige.På Drottningholm slott plukket hun med seg 4 vinsnegler. I en pappeske med grønne blader ble de med tilbake til Nesøya. Hun var spent på om begge kjønn var med, men vinbergsneglen, som den egentlig heter, er tvekjønnet. Så bare to treffes som er villige (som på fotoet) så ordner det seg. 

Den første tiden holdt sneglene seg rundt Hovedgården, nå har de spredt seg til hele øya. I motsetning til brunsneglen gjør de ikke skade, men spiser brunsneglens egg og de som liker franske delikatesser spiser vinsneglene.

Illustrasjon Kari Faleide

PUNKT 17

 Årets første blåveis

 Det er konkurranse om å kunne melde om årets første blomst i Budstikka og ofte er den fra Nesøya. På en varm god plass titter de blå blomstene frami mars/april.I løvskog og kalkrik jord liker den seg.Planten er flerårig, kan leve opptil 100 år hevdes det. Tidligere pukket noen blåveis i kurv, noen med rot, og solgte i Oslo. Nå er det forbudt, heldigvis.

 Det er ikke forbudt å plukke blåveis, men i reservatet er alle planter vernet mot plukking, (Gammel myte at blåveis er fredet.)

Etter blåveisen følger hvitveis, Maria Nøkkelbånd og liljekonvall som gleder oss til Sankthansblomsten innleder sommersesongen  

Foto Carl Øberg

PUNKT 18

Få besøk fra reservatet

Flaggspetten har hentet en kongle i reservatet og satt den inn i en sprekk på en telefonstolpe i Ridder Flemmings vei.

Du kan sette opp fuglebrett og legge ut mat. Da kan du bli en av fuglevennene som hjelper reservatets fugler å overleve en kald vinter og være med på den årlige fugletelling.

 Hvilke fugler har du på fuglebrettet 31. januar?

Vær med i den årlige fugletellingen til: Norsk Ornitologisk Forening.

 Gå inn på fuglevennen@birdlife.no

Foto Oda Ester Andersson

PUNKT 19

Trenger hagene vern mot rådyrene?

Flere hager med roseknopper, blomster, nedfalne epler og andre spennende vekster, hundene i bånd, og nå er rådyrene ikke lenger redde for oss. For noen er de blitt en pest og plage og de ønsker jakt på dem. Men vi må nok tåle dem og heller glede oss over å kunne oppleve disse vakre dyr.

 Et tips, Rhododendron trives godt på Nesøya og verken rådyr eller brunsnegler liker denne vakre blomsten.

Kartill. HJM

PUNKT 20

Var det her våre forfedre slo seg nedfor ca. 4500 år siden?

 DETTE ER FAKTA

På Nes terrasse, 27 meter over havet, er det funnet en boplass, bålplass og steinøkser datert til ca. 4500 år siden. Her har de bodd i strandkanten som lå ca. 25 meter høyere en dagens vannstand. De har levd av fisk, sel, hval, skjell, muslinger, planter, røtter og nøtter og bodd i telt sydd av dyreskinn eller enkle hytter.  Da hadde det allerede levd mennesker i flere tusen år inne på fastlandet i Asker og Bærum.

 En ny folkegruppe som levde av jordbruk, kom sydfra og fordrev det gamle jaktfolket. Hvorfor de slo seg ned på en øy i fjorden blir bare gjetninger. Her kunne de ikke drive jakt, men kanskje var fiske bedre?

Kartill. HJM

DETTE ER SPEKULASJONER

På Nesøya har forholdene også ligget til rette for bosetting, selv om det ikke er funnet boplasser her. Dagens Tjernås, høyden syd for Tjernåslia, dukket opp når landet hevet seg. En lang, smal landstripe, bratt ned mot syd, men med en lang, jevn sandstrand mot nord. Her var det lett å gå langs stranden, fiske, trekke garn, i sandstranden var det skjell og muslinger.Gravet de en grop i sanden, sivet det opp vann. Selv om det var jevnt og flatt, var det muligheter for å bygge små hytter i le av fjellknauser.

Alt dette er spekulasjoner, men det er spennende å tenke seg at våre forfedre kan ha slått seg ned her for ca. 4500 år siden, 100 meter fra den nye skolen. 

Du kan lese mer om Nesøya hever seg på nev.no

Foto Kim Abel

PUNKT 21

Kan 4375 Nesøyboereta vare på bøksangeren og andre truede arter?

Vi som bor på Nesøya er usedvanlig heldige. Midt i vårt bo-område, har vi et av Norges fineste naturområder med over 60 sopp, planter, insekter og dyrearter som er så sjeldne at de er på rødlisten over truede arter.

For at vi fortsatt skal ha adgang til denne naturopplevelsen, må vi følge reglene, ikke minst holde hunder i bånd.

Ser vi noen som bryter reglene, si i fra på en pen måte.

 Foto Kim Abel

 PUNKT 22

Vil du vite mer om grønnsko, dronningstarri, skjeggflagger-mus og andre ukjente arter?

På vår tur i reservatet har vi vist litt av alt det spennende som skjuler seg her.

Vil du vite mer, kan du gå inn på Forvaltningsplanen for Nesøytjern naturreservat som Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøavdeling, har laget.

På Nesøya Eldres Vels hjemmeside nev.no kan du lese mer om geologi, Borgen og øyas historie.