Nesøya dukker opp

Isbreen dekket norden

For ca. 16000 år siden hadde isbreen som dekket Norden og Nordeuropa sin største utbredelse. Isen smeltet og trakk seg nordover. Folk fra sør vandret inn i Nordsjølandet (det som i dag er Nordsjøen) og bare en smal renne (i dag Norskerenna) skilte det fra Norge.

Isen smelter

Etter hvert som isen smeltet, minsket den enorme tyngden av den 2-3 km tykke isbreen som hadde trykket ned Norge og skjøvet opp Nordsjølandet. Nå sank Nordsjølandet og Nordsjøen steg og befolkningen trakk sydover. Men noen, jegerfolket, fulgte etter villreinen og trakk nord over Norskerenna. Enten seilte de i båt eller gikk på isen om vinteren. Her var kystpartiet av Vestlandet blitt isfritt og de kunne slå seg ned i kanten av isbreene. Kysten i nord var først blitt isfri og det er mulig at den første bosetting kom fra øst og vandret nedover kysten.

Slik kunne det se ut da våre forfedre kom til det som er Sandvika i dag. På stranden under isbreen slo de seg ned. Foto tatt av Audun Hjelle.

Klimaet blir varmere

Klimaet var blitt varmere, varmere enn det er i dag. Jegerfolket bodde i telt av skinn og grener eller en av de mange steinhulene langs kysten. I havet var det sel, fisk og muslinger. På land kunne de jakte på fugl og villrein. Spesielt villreinen var viktig. Den ga mat, ben kunne brukes til redskap og skinnet ga klær, liggeunderlag, skinn til telt og båter. De levet i flokker, bodde ikke fast, men flyttet seg til der leveforholdene var best. De levet fredlig i fellesskap og delte det de fanget.

Dette må bli spekulasjoner, men etter som det stadig gjøres nye funn, blir historien forandret.

Asker og Bærum for 10.000 år siden

Havet gikk opp til det som i dag er 220 meter over havet, omtrent ved Semsvannet. Brefronten lå like nord og øst for Skaugumåsen, med en bretunge nesten ned til det nåværende Sandvika.

Skaugumåsen, Kolsås og Vardåsen var da øyer, skriver Audun Hjelle i boken ”Historien lever” utgitt av Mellom-Nes vel.

Jegerfolket kom i båt, gikk over isen eller kom langs kysten fra Sverige og slo seg ned langs Oslofjorden. Nye funn viser bosettinger på Ekeberg for ca. 8500 år siden og det har sikkert også vært bosettinger i Asker og Bærum på denne tid.

Nesøya dukker opp for ca. 6000 år siden

Etter som isen smeltet, steg landet raskt, 11 meter pr. 100 år, men avtok etter hvert. Men fortsatt stiger landet med 1-3 mm i året. Om ca. 1500 år går vi tørrskodd til Brønnøya.

For ca. 6000 år siden stakk det høyeste punkt syd på øya opp, i dag 52 m over havet. Noen tiår senere stakk kollene ved Hovedgården og Tjernåslia opp.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig når Nesøya stakk opp av havet. Forskjellige beregningskurver gir store utslag.

Bosetting for ca. 4.500 år siden?

På Nes terrasse, 27 meter over havet, er det funnet en boplass, bålplass og steinøkser datert til ca. 4500 år siden. Her har de bodd i strandkanten, levet av muslinger, fisk, sel, hval, planter, røtter og nøtter. Viktig har også vært muligheten for ferskvann.

Da hadde det allerede levet mennesker i flere tusen år inne på fastlandet i Asker og Bærum. De bodde i telt eller enklere hustyper og levde fortsatt av jakt og fiske. Fra å bruke enkle skinn- eller stokkebåter, var båtene blitt mer utviklet, kanskje laget av tre, forløperne til dagens båter? Hvorfor noen slo seg ned på en øy i fjorden blir bare gjetninger. Her kunne de ikke drive jakt, men kanskje var fiske bedre? Var de fordrevet eller hadde de brutt ut av en bosetning? Eller var det så enkelt som unge mennesker som ville bo sammen, "flytte hjemmefra"?

På Nesøya har forholdene ligget til rette for bosetting, selv om det ikke er funnet boplasser her.

I historieverket "Asker og Bærum til 1840", skriver Liv Marthinsen at Nes var den første gården ved fjorden. Funn fra yngre steinalder så vel som gravfunn fra vikingtiden viser at dette var en betydelig gård med gamle røtter. Dessuten må gården med det usammensatte navnet Nes ha vært den første gården nede ved fjorden på de kanter. Og øya utenfor fikk navnet Nesøya.

Det er mange nes, men de yngre kystgårdene har fått andre slags navn eller spesifiserende tillegg til nes-navnet, slik som Løkenes.

Gårdsbosettingen på Nesøya og Brønnøya er vanskelig å datere. Størrelsen gir likevel grunn til å tro at i alle fall Nesøya var bosatt allerede i eldre jernalder, og på det sted hvor Nesøya hovedgård nå ligger, skriver Liv Marthinsen.

Kart som viser Nes og Nesøya for ca. 4500 år siden. Omtrent slik har det sett ut da den første registrerte bosetting på Nes fant sted. De tynne streker viser dagens Nesøya.

Kart som viser hvordan Tjernåsen så ut da vi tror de første beboere kom til øya.

NESØYA FOR 4500 ÅR SIDEN

Hvorfor bosatte mennesker seg på Nesøya?

Etter hvert som fastlandet steg ble muligheten for fast bosetting større. Bosettingen skjedde langs kysten. Om sommeren seilte man med båt, om vinteren gikk ferden over isen. Dette var den letteste måten å ferdes på.

Til å begynne med brukte de båter laget av skinn spent opp på grener eller stokkebåter, store uthulte tømmerstokker. Senere ble det båter bygget på spant, forløperne til vikingskipene.

Etter hvert som Nesøya dukket opp må en tro at de første som kom var fiskere bosatt på fastlandet i dagens Asker og Bærum. Her hadde de levet i flere tusen år som jakt- og fiskere. Så kom en ny folkegruppe fra kontinentet i syd som
dyrket korn og levet av jordbruk, de fordrev jaktfolket.

Dagens Tjernås, høyden syd for Tjernåslia, dukker opp. En lang, smal landstripe, bratt ned mot syd, men med en lang, jevn strand mot nord. Her var det lett å gå langs stranden å fiske, trekke garn, i sandjorden var det skjell og muslinger. Selv om det var jevnt og flatt, var det muligheter for å bygge små hytter i le av fjellknauser.

Men hvordan fikk de ferskvann?

På Nes hvor vi vet med sikkerhet at det var mennesker for ca. 4500 år siden, må det ha vært kulper med ferskvann.
På Nesøya går det ennå flere tusen år før det som blir Nesøytjernet, går fra saltvann til ferskvann. Men ferskvann er nødvendig for bosetting.
Når jeg (HJM) spekulerte over dette, husket jeg utgravingen av byggetomten til vårt hus i Tjernåslia 26. Vi har ikke sprengt ut kjeller, så vi kan i dag se hvordan fjellet folder seg i vest/øst retning. I kjelleren som jeg gravet ut ble det en dyp vanndam.
Med en slange og hevertprinsippet fikk jeg tømt den, men den fylte seg igjen. Etter at kjellermuren var støpt og forsøkt tettet på alle mulige måter, var det så mye vann at jeg kunne ha en båt flytende. Forklaringen var at det går en dyp kløft vest/øst 

gjennom kjelleren som vannet følger fordi Tjernåsen heller litt mot øst. For å få den tørr, laget jeg et dreneringshull i østveggen.
Sannsynligvis har fiskerne som slo seg ned på stranden på Tjernåsen oppdaget at gropene de gravet for å finne skjell og muslinger, fylte seg med ferskvann.

Alt dette er spekulasjoner. Andre synspunkter er velkomne.

Stokkebåt og en enkel trebåt, men de brukte også skinn spent over grener.

Rekonstruksjon av skinnbåt.

Skinnbåten i bruk. Rekonstruksjon.

Jordbruksfolket kommer

For ca. 4000 år siden kom en ny folkegruppe nordover som tok med seg husdyr og som dyrket korn. Mens de første bosettere hadde flyttet seg etter hvor livsvilkårene var best, slo jordbrukerne seg ned fast.

Når den første faste bosetting på Nesøya har funnet sted, blir bare gjetninger. Men for 3000 år siden har muligheten for fast bosetting vært til stede. Hovedgårdsjordet lå der og senere har så Gråten (Rosenkrantzjordet), Kjeksla (området rundt Hovedgårdsveien/Otto Blehrs vei), Ommenga (Thunefeltet) og området på Nordre (Kolbergjordet) blitt ryddet og dyrket.

En beskyttet boplass

Selv om de første folkegrupper, ifølge fagfolk, har levet fredelig med hverandre, har overfall og plyndring tiltatt. En er derfor rimelig sikker på at den første faste boplass på Nesøya er der hvor Hovedgården ligger i dag. Høyden bak gården med de bratte skråninger mot øst og syd, med trepalisader mot nord og vest, har gitt vern mot overfall. Oppsamlet stein til å kaste og rulle ned mot en inntrenger har gitt en tryggere boplass.   

Fra et utsiktstårn på høyden øst for gården, hadde en utsikt fra Oslo til Drøbaksundet og inn mot hele fastlandet. Det ga et tidlig varsel om fiender som kom seilende.

Nesøytjernet hadde en smal seilrenne og forbindelse med fjorden.

Her lå egne båter trygt og en kunne også unnslippe ved å trekke båtene over land i vestenden av det som er tjernet i dag.. Det var også mange andre seilmuligheter til angrep og flukt.

Men for en angriper var det farlig å seile inn, her kunne de lett bli overasket fra land og sperret inne.

Nesøya for 1000 år siden

Hvorfor gården på Nesøya, som sannsynligvis har ligget under Nes gård, ble sete for det store Nesøygodset, vet man ikke og det følgende blir gjetninger. At gården på Nesøya har vært et sikrere sted å være, kan ha gjort at høvdinger/nessekonger har flyttet hit. De har etter hvert samlet seg en styrke til beskyttelse av gården. Fra bare å kunne beskytte seg selv, har eieren kunnet hindre omreisende bander i å overfalle andre bosettinger i Asker og Bærum, som til gjengjeld har måttet betale for beskyttelsen.

Fra bare å kunne beskytte seg selv, har det vært fristende å bruke sin styrke til å reise ut å overfalle og plyndre andre.

Vikingtiden

Under vikingtiden var Storengjordet en grunn, beskyttet havn. Her kunne skipene trekkes på land, beskyttet av Borgen rett over. Innseilingen kunne sperres fra begge sider.

Forholdene for en vikinghøvding har ligget godt til rette.

At borgen/setegården har vokset seg større virker sannsynlig. Noen av gårdene som ble beskyttet klarte ikke å betale sin skyld og ble overtatt, andre ble kjøpt opp Arv og inngifte har brakt eiendom fra hele Norge og også utland, inn  i Nesøgodset og gjort det til et av landets største. Nesøygodset ble stort og mektig, flere skip, væpnete menn til å passe på og å inndrive skyld, husmenn som kunne stille i kamp, penger å låne til Kongen, ga makt og posisjoner.

Dette er spekulasjoner, det er ikke funnet skip eller andre levninger som kan bekrefte en slik teori. Men det er heller ikke foretatt graving i området, alt er fortsatt uberørt område fra den tid.

I Norden er det bare funnet 2 vikinghjelmer og ingen av de har horn.

Nyeste kommentarer

09.07 | 10:01

Trykkleifer… I parAntes (skal være parEntes)tallene for 2917 (2017?), ...

29.10 | 22:24

Dere burde ha et søkerfelt. Jeg søker f.eks. etter Luhnenschloss-bakken.

26.10 | 19:59

Jeg vet ikke mer enn det du kan finne i NEVs arkiv, men der er det jo mye i...

20.10 | 11:59

Hei Vi har et spørsmål om når en hytte er bygget. Vi fant en avis fra 19...