Første kjente eiere

Første kjente eiere

I ”KORTE GLIMT” er beretningen om de første eiere på Nesøya basert på riksantikvar Huitfeldt-Kaas beskrivelse av Nesøy-godset som sto i "Morgenbladet" i 1885.

Men i Asker og Bærum Historielags skrift nr. 37 og i årboken VEST FOR BYEN VIII, kom slektsforskeren Geirr I. Leistad med nye opplysninger om de første eiere, som avvek fra Huitfeldt-Kaas, som mente at den eldste kjente eier av Nesøya var ridder og riksråd herr Jon Toraldson, d. 1377.

Ifølge Leistad er Hr. Guttorm Eiriksson, gift med Elin Olavsdatter, den første kjente eier og deres datter, Gudrun Olavsdatter gifter seg først med Bergsvein Bårdson og senere med hr.Jon Toraldesson.

Her er Geir Leistads oppstilling av Nesøyas eiere:

Herr GUTTORM EIRIKSSON f. 1280-d. 1349. Ridder, riksråd og sysselmann

gift med fru ELIN OLAVSDATTER f. 1295-d. 1349

Hvordan Guttorm Eiriksson fikk Nesøya vet vi ikke. Om han har arvet godset eller fått det som belønning av kongen for å ha vært på riktig side i maktkampen, vet vi ikke. At en slik fremtredene person står som eier bekrefter at gården på Nesøya må ha blitt en maktfaktor i århundrene før.

Elin og Guttorms datter:

(Fru) GUDRUN OLAVSDATTER f.1320-d.1370 gift med

1.BERGSVEIN BÅRDSSON f. 1315-d. 1361

2. Hr. JON TORALDESSON f. 1315-d. 1370 Ridder og riksråd

En fargekopi av brevet henger i NEVs bibliotek.

Første fysiske bevis

20. april 1365

[Til] alle mennesker som ser ellere hører dette brev sender Torgils Åsteinson, Auli Ogmundson og Harald Sigurdson Gud hilsener og sine [egne.] Ni gjør dere vitende om at vi var i Nesøya på søndag (nest) etter påske i (det) tiende året (av) regjeringen (til) vår høyverdige herre herr Håkon med guds nåde Norges konge (.) Var vi på dette sted og hørte på at herr Jon Toraldeson og Alf Tordason gjorde jordskifte seg imellom. Da fikk førstnevnte herr Jon av nevnte Alf fem øresbol i østre gården i Fraunum som ligger i vestre Bærum i Tanums sogn(,) med alle lunder som ligger og har ligget til fra forntid og nåtid. Så fikk overnevnte Alf   [av] herr Jon til gjengjeld seks øresbol [i] Oksehode (Blommenholm) i Østre Bærum som ligger Haslum sogn med alle [de] deler og lunder som ligger og har ligget til fra forntid og nåtid utenfor garden (gjerdet) og innenfor. Og til sannhet om dette setter jeg mit segl med deres segl for dette brev som ble gjort (skrevet) på dag og år som før sagt.

Dette brev er det første fysiske bevis fra setegården på Nesøya. Originalen oppbevares i Det Kongelige Bibliotek i København. Diplomatarium Norvegicum bind 4 side 345. Oversatt av Per Frydenberg.

Brevet fra 1456. Kopi henger i NEVs bibliotek.

Nytt brev fra 1456

Ingebjørg, datter av Gudrun og Jon gifter seg med

Herr OLAV HÅKONSSON Ridder og riksråd 1379-1458

gift med INGEBJØRG JONSDATTERf. 1390-?

Dette brevet er skrevet på Nesøya 1456, to år før Olav Håkonsson dør,  er så fint skrevet at man må tro at det var en egen skriver som har skrevet det. Hadde Olav en egen skriver på Setegården eller sendte man bud på en?

[Til] alle mennesker som ser eller hører dette brev sender Olaf Håkonsson ridder guds hilsener og sin (egne) og kunngjør at jeg har bygslet (til) Thorstein Eriksson og Ingrid hans ekte hustru min gård Sundby som ligger i Nordby sogn i Follo for et pund malt (i) hvert år. Der skal han gjøre (bygge) nytt våningshus og vedlikeholde alle andre hus som trengs for gårdsbruket (jordene). De førenevnte [Thorstein og Ingrid] skal ha førnevnte jord så lenge de lever med samme [leghw] og deres barn etter dem. Og til vitne om dette henger jeg mitt segl for (under) dette brev. Skrevet i Nesøya (på) apostelen sankt Bartolomeus` dag i det herrens år 1456.

Originalen i Det Kongelig  Bibliotek i København. Diplomatarium Norvegicum bind 5 side 580. Oversatt av Per Frydenberg.

Jon Smør gifter seg til gård

Fru GUDRUN OLAVSDATTER 1415-e. 1472 gift med

1. hr. ERLEND EINDRIDSSONf. 1400-d.etter 1450 Ridder og riksråd.

Høvedsmann på Tønsberghus. Sysselmann

2.hr. JON SVALESON SMØRd. 1483 Ridder, riksråd og riksforstander. Høvedsmann på Bergenshus

Rosenkrantz-slekten overtar

Fru SIGRID ERLENDSDATTER f. 1435-d. etter 1501 gift med

Hr. BO FLEMMING f. 1430-d. etter1491

Ridder og riksråd. Høvedsmann på Tunsberghus og Akershus

MARGRETE BOSDATTER FLEMMING f. 1460-d. 1490 gift med

HOLGER ERIKSSØN (ROSENKRANTZ) d. 1496. Dansk riksråd.

Ridder Flemming og fru Sigrids datter Margrete giftet seg med den danske Riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz til Boller m.m., som døde i ung alder i 1496. Ved dette giftermål kom Nesøyagodset i familien Rosenkrantzs eie, noe som skulle vare i et par hundre år.

Margrete Flemmings eneste barn i hennes kortvarige ekteskap, var en sønn, Otte Holgerson Rosenkrantz, som etter morens død synes å ha blitt oppdrat i Norge hos hennes foreldre ridder Flemming og fru Sigrid.

Dør i Svartedøden

Herr OTTE HOLGERSSØN f. 1488-d. 1525. Høvedsmann på Akershus.

gift med fru MARGRETHE JESPERSDATTER GANZ d. 1525.

Otte Rosenkrantz eide, foruten et betydelig dansk jordegods, et ennå større norsk, idet han etter mormoren arvet Nesøya og Losna. Han arvet også flere gods i Norge, på Færøyene og Shetlandsøyene etter junker Hans Sigurdson.

Otte Holgersen Rosenkrantz hørte til den unge kong Kristian IIs krets i Norge 1507-08 og kaltes da hans hoffsinne. Senere var han høvedsmann, først i Skien og siden på Akershus, men i 1517 befant han seg på Tørning slott i Slesvig. Han var i 1522 ennå en gang i Norge, nærmest for å sikre sin arv etter mormorens søster, fru Ingerd Erlendsdotter. Om høsten 1525 dro herr Otte Rosenkrantz med sin frue Margrete Ganz og tre barn til en familiesammenkomst i Lubeck, og her døde de begge av pesten som da raste. Han er formodentlig den siste av Nesøyas gamle eiere, som tilbrakte lengre tid på øya.

Rosenkrantztårnets byggherre

Herr ERIK OTTESSØN ROSENKRANTZ f. 1519- d. 1575. Høvedsmann på Bergenshus.

gift med fru HELVIG JAKOBSDATTER HARDENBERG f. 1540-d. 1599.

Da herr Ottes sønner var blitt myndige og ca. 1548 holdt skifte etter foreldrene, ble det den andre sønnen Erik Rosenkrantz (f. 1519) som fikk den store norske arv. Han fulgte den unge hertug Fredrik (II) til hyllingen i Oslo 1548 og besøkte da både sine eiendommer sønnafjells og nordafjells. Han ble i 1558 gift med jomfru Helvig Jakobsdotter Hardenberg. 1559 ble han utnevnt til riksråd og lensherre på Bergenhus. Under hans opphold her inntraff den nordiske syvårskrig, hvor han spilte en viktig rolle ved den hjelp han sendte både til Trondheim og Akershus.

Han har sikkert ikke oppholdt seg på Nesøya. Da han og fru Helvig bodde på Bergenshus klaget de over forholdene. Mørkt og fuktigt og lite spennende selskap i forhold til adelskapet i Danmark.

1568 forlot han Bergenhus og så ikke Norge mer igjen. Han døde i 1575 og ved skiftet etter ham utgjorde alene hans norske gods 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge.

Den siste Rosenkrantz

JAKOB ROSENKRANTZ f. 1519-d. 1616

gift med PERNILLE HENRIKSDATTER GYLDENSTIERNE

d. 1622.

Erik Rosenkrantz`s sønn Jakob Rosenkrantz til Kjærstrup (f. 1567 på Bergenshus) ble eier av Nesøya med underliggende gods. Han døde allerede 1616 under et besøk i Bergen. Hans norske gods sønnafjells var fortsatt uskiftet i 1625 og ble forvaltet av Bendix Eggertsen. Men etter dennes død i 1636, kom Jakob Rosenkrantz søstersønn Henrik Rantzau til Møgelkjær, inn som eier eller medeier.

Christoffer Urne tar over

Salig JAKOB ROSENKRANTZs arvinger selger i 1629 Nesøya til

CHRISTOFFER URNE.

CHRISTOFFER URNE f. 1593-d. 1663. Statholder, riksråd, rikskansler og befalingsmann på Akershus.

gift med SOFIE LINDENOVf. 1608-d. 1652. Oldebarn til Erik Rosenkrantz.

Da Christoffer Urne kjøpte Nesøya, ble den direkte slektslinje gjennom 10 generasjoner brutt.

Segl som Nesøygodses eiere har brukt. Montasje laget på grunlag av illustrasjoner fra Leistads artikkel og henger i NEVs bibliotek.

Her kan du lese mer

Sterkt interesserte anbefaler vi å anskaffe eller å låne Asker og Bærum Historielags hefte nr. 37 – 1997 eller årboken VEST FOR BYEN VIII. Her står Leivstads artikkel om Nesøyas eiere med fyldig dokumentasjon.

I samme hefte er det en lengre artikkel av Cathrine Thorstensen om ”Tuftene på Nesøya hovedgård. En befestet setegård fra 15-1600-tallet?” og Arne Berg skriver om ”Fra Hovedgården på Nesøya”

Nyeste kommentarer

09.07 | 10:01

Trykkleifer… I parAntes (skal være parEntes)tallene for 2917 (2017?), ...

29.10 | 22:24

Dere burde ha et søkerfelt. Jeg søker f.eks. etter Luhnenschloss-bakken.

26.10 | 19:59

Jeg vet ikke mer enn det du kan finne i NEVs arkiv, men der er det jo mye i...

20.10 | 11:59

Hei Vi har et spørsmål om når en hytte er bygget. Vi fant en avis fra 19...